Prosjektet på vår andre dag (april 2023) i Barcelona var Miro-museet som ligger på en høyde litt vest i byen («Fundacio Joan Miro»). Som gode byvandrere gikk vil de tre kilometerne til museet.Turen bekrefter Barcelona som en storby der det er kilometervis med tette og høye bygårder med 7-10 etasjer. Vi gikk bl.a. de tette kvartalene i det gotiske kvarter («Barri Gotic»), og krysset den kjente gata «La Rambla», som er en bred shopping- og restaurantgate i Barcelona.  

Joan Miro var en surrealistisk kunstner fra Barcelona som levde fra 1893 til 1983. Ifølge wikipedia var han en av modernismens fremste frontfigurer, og innen surreelismen var har en av de tre store sammen med Salvador Dali og Rene Magritte.  Både Dali og Miro var fra den katalandske delen av Spania, men privat var Dali og Miro bitre fiender. Noe av bakgrunnen er at Dali ikke var så avvisende overfor fascismen, mens Miro var klart på venstresiden i den spanske borgerkrigen. 

Miro laget både malerier, trykk, skulpturer og vev. Det meste kan nok kalles non-figurativt, og bl.a. fargebruken i skarpe gule og røde farger gjør mange av hans bilder gjenkjennbare. Logoen for OL i Barcelona i 1992 er inspirert av Miros kunst. Miro-museet var stort og flott, og det lå på en ås med god utsikt over byen. Rett i nærheten ligger en kabelbane som kan gi enda bedre utsikt. Vi gikk imidlertid tilbake til hotellet og tok til oss mer av stemningen og travelheten i Barcelona, før vi satte oss på toget til Frankrike.  

Vi reiste fra Barcelona til Spania med lokaltog til grensebyen Cerbere (på fransk side), og deretter et nytt lokaltog til Beziers i Sør-Frankrike. Denne turen tar litt tid, men alternativet er et dyrt lyntog mellom Barcelona og Nimes (ca 400 kr med interrail). Hurtigtoget tar 3 timer og 45 min fra Barcelona til Nimes, mens lokaltog uten krav om plassbillett tar ca 7 timer på samme strekning (med togbytte). I Beziers gjorde vi svært lite spennende ut over å gå til hotellet, sove, og gå tilbake til stasjonen. Kanskje har denne byen mye fint å by på, men det er vi lykkelige uvitende om. 

2. april

Denne dagen var den store reisedagen for å komme oss lengst mulig inn i Italia. Toget fra Beziers gikk kl 08.24, og da ventet en reiseetappe på 10 timer. Første etappe var til Marseille, her var det 40 min overgang som ga rom for matkjøp mv. Deretter gikk turen til Nice der toget går ganske tett på Rivieraen mange steder langs ruta. Fra Nica gikk det et nytt tog til den italienske grensebyen Ventimiglia, og derfra gikk det et nytt tog til Genova. Alle tog var i rute, og togbyttene gir litt variasjon og opplevelser underveis.  

Genova var en uoppdaget by for oss begge, og etter hotellinnsjekk så gikk vi ut på oppdagelsesferd i gamlebyen og i havna. Havna var lite sjarmerende, men det handler kanskje om at det mest var en havn, og ikke primært tilrettelagt for turister? Gamlebyen hadde imidlertid masse sjarm og stemning. Genova er hjemstedet til pestoen, og jeg spiste derfor en pasta med pesto til kvelds. Og en tiramisu. Vi er tross alt kommet til Italia.