For å oppleve kysten helt mot sør i Spania tok vi buss fra Cadiz til Algeciras, som er nabobyen til Gibraltar på spansk side (mars 2023). Det er mulig å ta tog til Algeciras fra Cadiz, men da må du reise lengre via Sevilla. Bussen brukte i underkant av 2 timer, og dro innom Spanias sørligste punkt på fastlandet som er Tarifa. Fra busstasjonen i Algeciras går det buss hver time til Gibraltar, og denne busstasjonen ligger rett ved togstasjonen. Bussen går kun til grensen til Gibraltar, så her må du gå gjennom grensestasjonen for bl.a. passkontroll.

Gibraltar består av en odde med et 426 meter høyt berg. Odden gir en naturlig og god havn rett innenfor stredet der der Middelhavet går over til Atlanterhavet. Gibraltar har derfor hatt stor strategisk betydning for kontroll med all båttrafikk til og fra Middelhavet. Og ulike herskere har kjempet for å beholde kontrollen over dette området; her har både kartagere, romere, bysantinere, maurere og spanjoler hatt kontroll til ulike tider. Spanjolenes storhetstid var på 1500-tallet, fra 1600-tallet ble deres dominans på havet gradvis svekket til fordel for bl.a. Nederland og Storbritania. I 1704 ble Gibraltar erobret av en britisk-nedelandsk flåte som en del av den spanske arvefylgekrigen (1701-1713 – denne krigen var en europeisk krig som involverte mange land/herskere i Europa). Krigen endte i en fredsavtale i 1713, og i denne avtalen som ydmyket Spania fikk Storbritania rett til å beholde kontrollen over Gibraltar. Selv om selve Gibraltar er et lite område – kun ca 5 langt og 1-2 km bredt, så har det stor strategisk betydning.

Spania har mange ganger og på mange måter prøvd å få tilbake kontrollen på Gibraltar. På 1700-tallet gjennom krigføring, og gjennom forhandlinger på 1900-tallet. Men Storbritannia har kjempet for å beholde denne lille flekken på kysten av Spania. De utviklet den til en stor marinebase, og den ble et viktig stoppested for skip på sjøruten til India via Suezkanalen. Under den 2. verdenskrig var Gibraltar viktig for de allierte i kontrollen over innfarten til Middelhavet.

Etter 2. verdenskrig har Spania prøvd å få tilbake Gibraltar gjennom FNs arbeid for avkolonisering. Franco gjorde flere forsøk på å vanskeliggjøre kommunikasjonen til Gibraltar. Storbritania har avvist alle krav, de har gitt de 30 000 innbyggerne et visst selvstyre etter en folkeavstemning i 1967 hvor et stort flertall ønsket å forbli tilknyttet Storbritania. Gibraltar har i dag status som Britisk oversjøisk territorium. Engelsk er offisielt språk, og de har en egen valuta som er bundet til det britiske pundet.

Spørsmålet om Gibraltar er fortsatt et gnagsår i relasjonen mellom Spania og Storbritannia. Gibraltars status ble enklere da både Spania og Storbritannia ble medlem i EU. Et stort flertall av Gibraltars befolkning stemte mot Brexit, og Storbritannias uttreden av EU har nå skapt nye problemer for Gibraltar. FN anser Gibraltar som en rest fra kolonitida som bør avsluttes.

Bussen vi tok fra Algeciras stoppet rett ved grensen til Gibraltar. På vei inn var det engelsktalende grensevakter som sjekket passene, og vi kom inn i Winston Churchills avenue. Deretter måte vi krysse flystripa til fots, da den går på tvers av hele odden. Selve Gibraltar gjorde lite inntrykk, den er en salig blanding av det engelske og det spanke, og lave skatter mv gjør at det er masse butikker som selger alkohol, røyk, parfyme og mote. En usjarmerende taxfree-by. Det framstår som ganske meningsløst at den gamle kolonimakten Storbritannia fortsatt skal ha kontrollen over denne lille odden. Det blir som om Storbritannia skulle hatt kontrollen på de siste 5 km av Lindesnes – av strategiske og historiske grunner. Så akkurat her støtter jeg Spanias krav på denne lille halvøya.

Etter Gibraltar tok vi toget opp til Ronda, en flott togstrekning i vakker natur som tok i underkant av 2 timer. Mer om Ronda i egen bloggpost.