For den som er vokst opp med finsk fjernsynsteater framstår de fra Finland som tungsindige og tause. Og med et liv der drikking var nødvendig for en smule glede. I møte med slike fordommer er det greit å bli korrigert med litt fakta: For fjerde år på rad topper Finland verdens lykkeindeks (FNs World Happiness Report). Hvor henter de denne følelsen av lykke fra? Det er i hvert fall vanskelig å finne i ansiktene til de jeg sitter sammen med på toget gjennom Finland.

Norges riksfinne, Sanno Sarromaa, har sin egen forklaring til VG «Det handler om de lave forventningers lykke. Det gjelder å være takknemlig for det man har og ikke ha for store drømmer. Finners lykke er nøkternhet». Det er kanskje ikke lykkeskapende å ha vidløftige drømmer, og slite seg ut med å realisere dem? Kanskje er nøkternhet, trausthet og takknemlighet en kortere vei til lykke enn «Follow your dream»?

De som bor i Finland har en fattig og dyster historie, og finnene har vært styrt av svenske eller russiske herrefolk helt fram til de fikk sin selvstendighet i 1917. Denne selvstendigheten brukte de til en brutal borgerkrig i 1918 med 35 000 døde. Vinterkrigen i 1939 -1940 førte til 25 000 drepte.. Og i fortsettelseskrigen mot Sovjet i 1941 til 1944 døde 63 000 soldater. Finland har derfor en mye blodigere og mer brutal nyere historie enn sine nordiske søsken. Alt dette må jo ha ført til mye traumer, sorg og savn. Det er imidlertid tydelig at de har greid å bearbeide det på en måte som gjør at de står stødig med en nøktern opplevelse av tilfredshet. Ifølge ChatGPT har finne finnene mye utholdenhet og motstandsdyktighet i møte med utfordringer. Det mentale rammeverket hjelper mange finner til å håndtere vanskeligheter på en måte som gir en følelse av mestring og kontroll midt i det vanskelige. Kanskje vi har noe å lære av finnene når det gjelder en mer robust psykisk helse?

Saunakulturen er sikkert også en bidragsyter til sinnsro og felleskap. Det finnes mer enn 3 mill. saunaer i Finland, og saunatradisjonen har dype røtter preget av ritualer og samhørighet. Her kan en prate mer ærlig enn i hverdagen for øvrig. Jeg rakk to gode saunaopplevelser på mitt korte Finlandsopphold, et på et offentlig bad i Kemi, og ett på en dugnadsbasert sauna i Helsinki med navnet Sompasauna. Her er alt basert på frivillighet og dugnad, alt er gratis, og alle må ta ansvar for fyring og rydding. Jeg ble imponert over hvordan det fungerer. Men jeg er også imponert over den eksplosjonsartede interessen for badstue som har kommet til Norge. Bare i Oslo sentrum er det nå om lag 25 badstuer, og det er ikke så mange år siden den første ble etablert. Kanskje kan vi utvikle noe av finnenes stilfarne livsglede og mestring av det krevende når vi deler den varme dampen og de kalde badene?

I Helsinki var jeg også innom domkirken. En arkitektonisk perle i all sin ytre prakt, men innvendig framstår den som en kjølig forelesningssal. Her er det lite for sansene – bortsett fra å sitte rolig og lytte. Kontrasten er stor til den ortodokse kirken i nærheten. Her møter en ikonet, røkelse og en aktiv deltagelse i en helt annen divisjon. Hvis en skal sammenligne luthersk og ortodoks trospraksis er disse to kirkene gode kontraster.