Jeg har inntrykk av at svært mange har vært på besøk i minst en av de tre hovedstedene i Baltikum, dvs Tallin, Riga og Vilnuis. Langt færre har besøkt andre deler av disse landene. På min togtur gjennom Baltikum i oktober 2024 har jeg besøkt to andre byer som har overrasket positivt, og fortjener å bli anbefalt for de som vil oppleve mer av Baltikum.

Tartu er den nest største byen i Estland med ca 100 000 innbyggere. Mens Tallin er hovedstad og et økonomisk sentrum, så blir Tartu regnet som landets kulturelle og akademiske tyngdepunkt. Her ligger landets største universitet, og dette ble etablert av svenskene så tidlig som i 1632. Nasjonalmuseet og nasjonalarkivet er også samlet her, sammen med andre kultur- og utdanningsinstitusjoner.

Tartu var en handelsby i middelalderen og medlem i Hansaforbundet. Byen har vært preget av både tysk, polsk og svensk og russisk dominans, noe som bli synlig i arkitekturen. Under 2. verdenskrig ble byen mye ødelagt av Sovjetiske styrker på frammarsj vestover. Etter Estlands frigjøring fra Sovjet i 1991 har det blitt lagt mye arbeid på å gjenskape den gamle delen av byen. Et arbeid som fortsatt pågår. Resultatet er imponerende, og Tartu er rett og slett en trivelig by der de ulike historiske lagene blir synlig. Bygningene viser tydelig at Tartu ligger på grensa mellom øst og vest; her er både bygg som minner om Tyskland, samtidig som den russiske innflytelsen er tydelig. I tillegg til et historisk sentrum er det også forsteder med klassisk Sovjetarkitektur og deler av byen med nye og høye kontorbygg i stål og betong. Alt dette forteller byens sammensatte historier. Kauna ligger langs toglinja for togforbindelsen mellom Talling og Riga.

Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by med ca 300 000 innbyggere. Byen har røtter tilbake middelalderen, og var i likhet med Tartu en hansaby for handel mellom øst og vest. Både tysk og polsk dominans preget byen inntil den ble lagt inn under Russland i 1795. Russisk styre fram til 1918 er synlig på flere måter. Sentral i byen står bl.a. en kirke med tydelig ortodoks arkitektur. Den ble bygd for de russiske soldatene i byen, men ble omgjort til en katolsk kirke da Litauen ble selvstendig i 1918. Under Sovjettida ble kirka kunstgalleri, men den er nå gjort om til katolsk kirke igjen.

Kaunas var hovedstad i Litauen da de ble etablert som en egen stat i mellomkrigstida. (Vilnius ble da liggende i Polen). Denne perioden var en blomstringstid for Kaunas, og det ble bl.a. bygget mange særpregede hus i såkalt art-deco stil i byen.

Kaunas fikk en ekstra tragisk skjebne under 2. verdenskrig. Først okkuperte Sovjet landet i 1940, og de sendte tusenvis av den politiske og kulturelle eliten i Kaunas til Sibir. Deretter kom Nazi-tyskerne i 1941, og de tok bl.a. livet av de 40 000 jødene som bodde i Kaunas. Så kom Sovjet tilbake i 1944 som «frigjørere», ødela mye av byen, og innledet det som ble 40-års okkupasjon. Det er klare historiske røtter for at støtten til Ukraina og frykten for Russland er ekstra stor i Baltikum.

Gamlebyen i Kaunas har mange flotte eldre bygg, og det er gjort mye for gjenoppbygging etter alle ødeleggelsene under 2. verdenskrig. 4 bygg har fått status som verdensarv. Byen har mange flotte gågater, parker og er rik på stemning og historie. Kaunas har god jernbaneforbindelse til Vilnius, og ligger langs linja for toget fra Vilnius til Warszawa.