Wroclaw er en spesiell by på mange måter. Den var i sin tid hovedstad for området Schlesien, og hadde da det tyske navnet Breslau. Schlesien har vært et område som har ligget på grensen mellom tyske, polske og tsjekkiske områder i flere hundre år. Gradvis økte den tysktalende delen av befolkningen, og fra 1700-tallet var Schlesien en del av Prøyssen. Det var derfor også en del av Tyskland ved etableringen i 1871. Etter 1. verdenskrig måtte Tyskland gi fra seg mange områder i øst til Polen, men det meste av Schlesien, inkludert Brelau, ble fortsatt en del av Tyskland. Sovjet ville det derimot annerledes etter 2. verdenskrig. De insisterte på at Polens grenser skulle flyttes vestover. Resultatet ble at flere millioner tyskere øst i Tyskland ble fordrevet vestover på brutalt vis. Samtidig ble millioner av polakker som bodde vest i dagens Belarus og Ukraina tvangsflyttet til de områdene av Polen som var tømt for tyskere. Resultatet ble at byer, slik som Breslau/Wroclaw, fikk byttet ut store deler av befolkningen. Stalin var en mester i å drive med etniske forflytninger, i dag vil vil kalle det etnisk rensing av områder.

Det må være rart for dagens tyskere med røtter i Schlesien å gå rundt i Wroclaw å vite at her ble mine foreldre/besteforeldre fordrevet fra sine hjem. Og samtidig ta inn over seg at de som nå bor der ble fordrevet fra sine hjem og tvangsplassert i andres leiligheter i en helt ny by. Begge er på sitt vis offer for Stalins herjinger med folk.

En av de som vokste opp i Breslau/Wroclaw er Dietrich Bonheoffer. Han var en svært betydningsfull teolog og lærer, og var aktiv i motstandskampen mot nazismen. Bonhoeffer var blant de første som tydelig tok et klart avstand fra den rådende antisemittismen i Tyskland på 1930 tallet. Han ble drept så sent som 9. april 1945, men hans bøker leses fortsatt i mange land.

Wroclaw ble mye ødelagt av 2. verdenskrig, men svært mye er gjenoppbygd. Bykjernen har derfor en rekke gamle og fine bygninger og det som framstår som gammel bebyggelse. Torget med det gamle rådhuset fra 1600-tallet er rett og slett vakkert. Jeg var også i et badeanlegg fra 1897, noe som gjør det til en av de eldste badeanlegg som fortsatt er i drift. Selv om det har blitt modernisert så har det fortsatt mye bevart at den opprinnelige jugendstilen.

Jeg besøkte bl.a. den store univertsitetsbygningen i Wroclaw. Det viste seg da at flere kjente akademikere jeg har hatt på pensum i mine studier har arbeidet ved dette universitet, bl.a. Friedrich Schleiermacher og Rudolf Bultmann. Flere nobelprisvinnere har enten gått på eller arbeidet ved dette universitetet.

Jeg oppdaget at flere barn sprang rundt i gatene og leta etter små figurer. Etter hvert skjønte jeg hva dette var. I 1989 gjennomførte en kunstnergruppe sin protest mot kommunistregimet ved å male små figurer som grafitti på husvegger. For å hedre disse kunstnerne ble det i Wroclaw laget noen små bronsefigurer som ble satt på fortauet etter mønster fra de gamle grafittiene. Disse ble populære, og nå er det ca 300 av disse «dvergene» i bronse i byen. De er ca 30 cm høy, og viser en rekke morsomme figurer og personer. Kart over alle figurene kan skaffes på kiosken i det gamle rådhuset på torget.

Et av de flotteste byggene i Wroclaw er jernbanestasjonen. Det er en gammel stasjon fra 1800-tallet i gotisk stil. I Norge møter vi nygotikken nesten bare i kirker, og den egner seg også godt som stasjonsarkitektur. Om ettermiddagen tok jeg toget til Berlin, det var en tur på ca 6 timer med 4 skift av tog, bl.a. Dresden. En seng ventet på meg på et hostel ikke så langt fra Ostbahnhof.