Slovakia er et lite, nytt og ukjent land for de fleste. På toget fra Budapest til Slovakia fant vi ut at vi visste svært lite om dette landet, og at vi hadde svært få navn på noen kjente navn eller byer i Slovakia. Vi ble imidlertid begge veldig begeistret for byen Kosice og det vi møtte i Slovakia. Byen var vakker, folk var vennlige og engelskyndige, og alt vi opplevde bidro til at vi sitter igjen med et positivt inntrykk. Men først litt om dette landet som grenser til Ukraina;

Slovakia er et ungt land, de ble ikke et selvstendig land før i 1993. I mange hundre år hadde dette området vært en del av Ungarn. I 1918 ble det laget et nytt land som het Tsjekkoslovakia, et felles land for både tsjekkere og slovakere. Slovakisk og tsjekkisk er ganske like språk, men de to gruppene har litt ulik historie og såpass ulike språk at de opplevde hverandre som to ulike nasjoner i en stat (kanskje som Norge og Sverige?).

Etter Sovjetunionens oppløsning så valgte Tsjekkia og Slovakia å gå hver til sitt – uten at et skudd ble avfyrt. Slovakierne var «lillebroren» til tsjekkerne i Tsjekkoslovakia – både i folketall og økonomi -, og et selvstendig Slovakia ble av mange spådd en krevende framtid. Men Slovakia har greid seg bra alene, de har hatt et stabilt demokrati, og de har i mange år hatt en økonomisk vekst som er større enn gjennomsnittet i EU. Landet er like stort som Innlandet fylke og har like mange innbyggere som Norge.

Kosice ligger helt øst i Slovakia, det er bare 9 mil til Ukraina. De har også tatt i mot svært mange flyktninger derfra det siste året. Kosice er Slovakias nest største by etter hovedstaden Bratislava, og har et sentrum med svært mange gamle og fine bygninger som var godt vedlikeholdt. Store deler av bysentrum var også fritt for biler, gode felt for syklister, her var det blomster, parker og uteserveringer. Vi trivdes rett og slet svært godt i denne byen! På tross av alt dette fine og vennlige var det ingen tegn på masseturisme. En vi snakket med fortalte at Kosice var kulturbyen i Slovakia som ble mye besøkt av slovakere, men få utlendinger. Min spådom er at de vil få langt flere turister på besøk når denne hemmeligheten bil delt med flere. Jeg gjør herved mitt bidrag.

Vi besøkte en flott middelalderkatedral, hørte på et lokalt orkester på en friluftsscene, oppdaget et flott grønnsaksmarked, var på et sjarmerende bymuseum, og spiste god mat på en uteservering på torget. På turistinformasjonen pratet vi lenge med en ung og kyndig dame som kunne godt engelsk, og som snakket åpent og tillitsfullt om forholdene i landet. Det var visse spenninger til ungarerne i landet, de opplever seg nå som en minoritet, mens de historisk var den gruppen som styrte over slovakerne, Men hun mente de i all hovedsak levde godt sammen. Politikere i Ungarn som snakker om det gamle Stor-Ungarn er derimot mer problematisk. Russlands invasjon av Ukraina hadde også skapt spenninger, som naboland til Ukraina og med et komplisert forhold til et innvanderende Sovjet i 1968 har Slovakia andre utfordringer enn Norge i denne saken. Hun fortalte at alle lærer engelsk i skolen i Slovakia, og vi merket generelt bedre engelskkunnskaper i Slovakia enn i nabolandene.

Vår hyggelige informant begynte å snakke om Bjørnstjerne Bjørnson da hun fikk høre at vi kom fra Oslo. Det viste seg at godeste Bjørnson var en stor helt i Slovakia, da han kjemper slovakenes sak på begynnelsen av 1900-tallet. I 1907 kom en ungarsk lov som påla slovakerne å snakke ungarsk på skolen og i kirken. Bjørnson engasjerte seg sterkt for slovakerne, og bidro til at denne saken fikk oppmerksomhet i resten av Europa. I Slovakia er det både gater og hotell oppkalt etter Bjørnson, og i parken i Kosice var det satt opp et Bjørnson-monument for noen få år siden. Vi fikk se et avisoppslag fra åpningen der bl.a. Edvard Hoem deltok fra norsk side. Monumentet inneholdt bl.a. flere Bjørnson-sitater på norsk oversatt til engelsk og slovakisk. Artig!

Om ettermiddagen tog vi toget til byen Olomouc øst i Tsjekkia. Turen gjennom Slovakia rett sør for Karapatene var svært fin; her lå det flotte fjell på over 2 500 meter som ga en flott utsikt på togturen. Og toget var moderne med svært høy standard og med en restaurantvogn. Bedre kan ikken en togreisende ha det. (skrevet mai 2023)