Det var litt tilfeldig at jeg valgte å dra til byen Ceske Budejovice i Tsjekkia; det var en by jeg ikke hadde vært i før, og den passet bra for reiseruta mi videre. Det bor ca 100 000 i byen, og den er mest kjent for sitt ølmerket Budweiser. Byen gjorde et positivt inntrykk da jeg kom kvelden før, men nå skulle den utforskes nærmere.

Etter en vandring gjennom byens gater var konklusjonen klar; dette er en kjempefin by som fortjener å løftes fram. Her er det et sentrum med stort sett bare eldre og godt bevarte bygg fra 17- og 1800-tallet. Nesten alle bygningene er godt vedlikeholdt, og i disse eldre husene er det mange fine små butikker og spisesteder. Midt i byen er det et nydelig torg omkranset av et flott rådhus og kirke. I tillegg er det en fin kanal med parkanlegg og grønne områder: Jeg møtte en levende by med stolthet for sin tradisjon. 

Ceske Budejovice ligger i det området som i mange hundre år har hatt navnet Bøhmen. Det som har kjennetegnet dette området er at det i hovedsak har vært bebodd av to folkegrupper; tyskere, tsjekkere og jøder. Tsjekkerne har ofte vært flest, men tyskerne har hatt mest makt, posisjon og eiendom. I mange hundre år var området en del av keiserriket Østerrike med tysk dominans. Dette endret seg etter 1. verdenskrig da det ble opprettet nye stater i det området som tidligere var en del av det store Østerrike/Ungarn. Bøhmen ble da en del av Tsjekkoslovakia, og tyskerne gikk fra å være «herrefolk» i et stort tyskdominert område til å bli en minoritet i et mindre land dominert av tsjekkere. I det som i dag er Tsjekkia bodde det i 1918 tre mill. tysktalende og 7 mill. tsjekkisktalende.

En slik omstilling for de tysktalende var krevende, og mange ønsket å bli en del av Tyskland. Da Hitler kom til makten krevde han at de områdene i Tsjekkoslovakia der det bodde mange tyskere skulle overføres til Tyskland. Dette ble til slutt akseptert Storbritannia v/Chamberlain og Frankrike i 1938, da de trodde at ved å imøtekomme noen av Tysklands krav på land kunne de unngå en større krig. Avtalen med Hitler ble inngått uten av Tsjekkoslovakia var involvert, og Charmberlain kom hjem og mente han bidro til fred. Ceske Budejovice lå rett i nærheten av de områdene langs grensen til Tyskland som ble overført til Tyskland, noe som skapte stor fortvilelse for den tsjekkiske befolkningen i området. 

Etter Tysklands nederlag i 1945 var forbitrelsen mot tyskerne i Tsjekkoslovakia stor blant tsjekkerne. Den tsjekkiske eksilregjeringen uttalte allerede i 1941 at den tyske befolkningen i Tsjekkoslovakia måtte fordrives fra landet, og dette fikk støtte fra både USA og Storbrittania. I Potzdamavtalen fra 1945 mellom USA, Storbrittania og Sovjet om gjenoppbyggingen av Tyskland ble det gitt støtte til at tyskere bosatt utenfor Tysklands grenser kunne sendes til Tyskland. Som en konsekvens ble 3 mill tyskere «utvist» fra Tsjekkia i 1945, og de måtte forlate sine hjem og måtte starte helt på nytt i et utarmet og krigsherjet Tyskland. Dette vil i dag bli omtalt som etnisk rensing og kollektiv avstraffelse, men ble etter krigen akseptert som en måte å behandle tyskere på i områder der de var en minoritet. Til sammen ble 12 mill tyskere forvist fra sine hjem og bosteder i 1945-46 fra områder i Øst-Europa. I dagens Tsjekkia bodde det i før 2. verdenskrig et betydelig antall jøder som i stor grad ble rammet av Holocaust.

Det gir store kontraster å sitte på en fin fortauscafe i idylliske Ceske Budejovice og lese denne historien om tragediene i Tsjekkia under 2. verdenskrig. Både jødene, tyskerne og tsjekkerne i Tsjekkia ble rammet på hver sin måte, og dette endret området på en radikal måte. Tsjekkia var i flere hundre år et svært flerkulturelt område. Prahas rike kulturelle og akademiske historie handler i stor grad om møte mellom tyskere, tsjekkere og jøder. Som konsekvens av 2. verdenskrig ble området et «rent» tsjekkisk område.

Midt på dagen tog jeg toget til Linz i Østerrike (2,5 time med tog) og fra Linx til Budapest (4 t). Der møtte jeg min venn Harald som skal bli med på turen noen dager.