I mitt blogginnlegg fra 23. april 2023 skrev jeg om min mangeårige fascinisasjon for Berlin. Det var derfor helt fint å komme tilbake hit bare en uke siden siste besøk. Jeg overnattet nå på hostel Metropol i Kreuzberg, en bydel som hørte til Vest-Tyskland før murens fall. Den gangen bodde det svært mange tyrkiske innvandrere i dette området + mange kunstnere og andre alternative miljøer. Etter murens fall ble strøket populært, prisene steg, og mange tyrkere flyttet til andre steder i Berlin. En slik utvikling blir ofte omtalt som «gentrifisert» – på tilsvarende måte som f.eks. Grünerløkka i Oslo. På tross av endringene har bydelen fortsatt sitt særpreg som med mange alternative miljøer og kreative tilbud.

Selv om Berlin er en innlandsby er den på mange vis en stor badeby. Her finner du svært mange ulike badetilbud, enten i form av alle slags bassenger, spa eller friluftsbadeplasser i den grønne sonen rundt Berlin. Jeg har gjort det til sport å prøve å oppsøke et nytt badetilbud hver gang jeg er i Berlin. Denne gangen besøkte jeg Stadtbad Charlottenburg, som er Berlins eldtste bevarte svømmehall fra 1899. Bygningen og svømmehallen har en godt bevart jugendstil, og det var moro å se et såpass godt bevart bad som nærmere seg 125 år (Det er kun ett år eldre en Sagene bad i Oslo som er fra 1900)

Berlin har visst over 160 ulike museer, og du skal være ganske smal eller uinteressert i livet hvis du ikke finner et museum du får lyst til å besøke. Denne gangen kom jeg tilfeldigvis forbi «Polyrama – ein Museum für Lebensgeschichten». På norsk blir det noe sånt som museum for livshistorier/biografier. Her har initiativtakerne intervjuet ulike folk med en spennende livshistorie, og så fikk vi som besøkende mulighet til å se en film på et nettbrett der de fortalte om sitt liv. I tillegg fikk vi utdelt en boks for hver person der de hadde lagt 8-10 gjenstander som hadde betydning eller var et minne for deres livshistorie. Morsomt konsept, og jeg ble utfordret til å tenke gjennom hvordan jeg ville ha fortalt min historie, og hvilke gjenstander jeg kunne ha lagt fram. Mine tyskkunnskaper er såpass begrenset at jeg sleit litt med å forstå, men fikk glimt inn i livende til en eldre jødisk kvinne, en blind student og en flyktning fra Bosnia. Museets vakt fortalte at de planla å legge på engelske tekster for å gjøre det mer tilgjengelig.

Fra Berlin tog jeg toget til Dresen, en to timers togtur til en flott by på grensen til Tsjekkia. Dresden er først og fremst kjent for sitt rike kunstnermiljø på 1800-tallet (bl.a. mange fra Norge), og for en omfattende alliert bombing i 1945. Dette skal jeg skrive mer om i morgen. Jeg kom til en Dresden en søndagsettermidag med sol og vårvarme, og det var masse folk ute i gatene. Jeg bodde i Neustadt, som ligger på motsatt side av Altstadt der alle de kjente bygningene ligger. Men Neustad hadde sin sjarm. Det oppdaget jeg da jeg fikk låne en sykkel gratis på hostellet jeg bodde på (Hostel Lollis Homestay). På sykkel fant jeg et håndverksmarked, et område med masse street-food, en en utescene med rockekonsert, en nydelig park, og en gangbro med fine fotomotiv over byen og en bakgård med kafeer og håndverksbutikker. Jeg liker områder som får utvikle seg med andre aktører en store kommersielle aktører, og disse områdene finner jeg ofte i tyske byer. Jeg avsluttet med middag på en vietnamesisk restaurant og en lokal øl i fellesrommet på hostellet.