Dagen startet med en togtur til byen Oradea (april 2023). Dette er en by som ligger bare noen kilometer fra grensa til Ungarn, og jeg har fått anbefalt denne byen som et bra sted av flere inne på Facebook-gruppa Togferie. Toget som jeg tog fra Cluj Napoca til Oradea var et langdistansetog som gikk helt til Wien, og jeg oppdaget at den hadde en god gammeldags spisevogn med kelner og hvite duker. Jeg  bestilte meg en frokost med egg, og det var nydelig å sitte der i restaurantvogn med strålene utsikt til soloppgangen over fjell i Transylvania. Jeg delte et bilde av dette frokostbildet med utsikt inne på «Togferie» på FB, og jeg har aldri fått så mange «likes» og respons. Det er tydelig at mange togentusiaster skulle ønske flere slike restaurantvogner. De fleste tog med mattilbud har enten automater eller kiosker, men ennå er det noen få restaurantvogner igjen, særlig på langdistansetog i øst i sentral-Europa. 

Oradea var en viktig by da den var en del av Østerrike og Ungarn. Den har en rekke flotte barokkbygg, men det er kanskje alle husene med Jugend-stil (Art Nouveau) som er mest spesialt med Oradea. Jeg brukte formiddagen på å rusle rundt i denne byen, og for en som er glad i fin arkitektur var Oradea en nytelse. Jugendstilen kom på slutten av 1800-tallet (1890 til 1910), og er bl.a. preget av organiske former som er inspirert av blomster og planter. Det er ofte bølgende og myke former, og i sterk kontrast til f.eks. den stramme nyklassisimen. I Norge er det Ålesund som er mest kjent for sine jugendhus, bakgrunnen for dette er at Ålesund brant i 1904, og da den skulle gjenoppbygges var det jugend som var den mest moderne stilen blant arkitektene. Det er svært lite jugend i Oslo, noe som skyldes et konkursras blant byggherrene i hovedstaden i 1899. Det ble derfor nesten ikke bygd bygårder o.l. fra 1900 til 1915 i Oslo, og gikk derfor glipp av jugendperioden (ett unntak er Finansdepartementet). Både Trondheim, Bergen og Sandefjord har en del fin jugendarkitektur. I bildene nedenfor finner du noen eksempler på jugendhusene i Oradea. 

Transylvania er jo en multietnisk region, og det viser seg også på kirkebyggene. Flertallet av befolkningen i byen er nå rumenerne, og de er oftest ortodokse. Det er imidlertid flest kirker i sentrum som er reist av ungarere eller østerrikere i den perioden de styrte over Transylvania. Selv om katolikkene er i flertall i Ungarn, så har de en ganske stor andel av befolkningen som er knyttet til den reformerte og lutherske kirketradisjonen. Det har også satt sine spor i Oradea, her var jeg innom både en katolsk kirke og to reformerte kirker. Siden religiøs tilknytning i så stor grad er knyttet til språk og nasjonal identitet, så var det meste skrevet på ungarsk i de katolsk og reformerte kirkene. 

På min Europa-tur har jeg observert et mønster som går igjen; For nasjonale minoriteter som har en annen religiøs tradisjon enn majoriteten, så vil den religiøse og den nasjonale identiteten være tett sammenvevd. I de tilfeller majoritet og minoritet har felles religiøs tilknytning vil ikke religion være så sentral for minoriteten (f.eks. for baskerne og katalanerne i Spania der alle i utgangspunktet har en katolsk tradisjon). Dette er nok et felt jeg tror jeg prøve å forstå mer av. 

På ettermiddagen tok jeg toget fra Oradea i Romania til Budapest i Ungarn. Dette er i utgangspunktet ikke mer enn ca 250 km, og kan ifølge googlemaps kjøres på 3-4 timer. Toget brukte imidlertid ca 5 timer, og det skyldes mye at toget står rolig på grensa både på rumensk og ungarsk side for pass-sjekk. Jeg stusset over såpass grundig passkontroll mellom to EU-land, men så fant jeg ut at Romania ikke er med i det såkalte Scengen-samarbeidet. Det betyr at den generelle passfriheten som gjelder innenfor EU og EØS-området ikke gjelder til/fra Romania. 

Da jeg kom fram til Budapest var det blitt kveld, og jeg sjekket inn å et stort og fint hostel (Meinnger). Budapest er jo paradis for de som liker alt innen sjangeren bad, spa og badstuer, og jeg fant ut at ett av de mange badene hadde kveldsåpent ( ville jeg besøke det eneste badet som hadde kveldsåpent i Budapest (Rudas). Der viste det seg at de bare tok imot gjester som hadde kjøpt billett på nett. Jeg gikk da inn på nettsidene og prøvde å kjøpe meg inngang, men av en eller annen grunn ville ikke nettbanken min akseptere kjøpet. Etter å ha trøblet med netthandel i nesten en halvtime ga jeg opp, og hygget meg heller med en kveldstur langs Donaus bredder i Budapest.