Jeg våknet på hotel Continental i byen Iasi (april 2023). Byen ligger helt i nord/øst i Romania, på grensen til staten Moldova. Den er imidlertid ingen perifer by; den er Romanias tredje største, og regnes som landets kulturelle hovedstad. I 300 år, fram til 1859, var Iasi hovedstad i fyrstedømmet Moldova. Som landets kulturhovedstad er Romanias nasjonalteater, nasjonalopera og filharmonisk orkester lagt til Iasi. Sentrum av byen har derfor flere store og fine kulturbygg. Jeg fikk ikke så mye tid til å utforske byen, men det jeg opplevde fikk meg til å få lyst til å dra tilbake og oppleve mer. 

Iasi hadde en stor jødisk befolkning, men bl.a. på Universitetet i byen vokste det fram mye antisemittisme fra ca 1900 og utover. Den fascistiske lederen i Romania under den 2. verdenskrig; Ion Antonescu, var opptatt av å ta tilbake den delen av Moldova som Sovjet tok fra dem i 1940. Han vektla at Sovjets kommunisme var «jødisk bolsjevisme», og at jødene i landet var mer lojal til Sovjet enn til Romania. Som fiender av landet måtte de fjernes, og myndighetene bestemte i 1941 at alle jøder skulle settes i konsentrasjonsleirer. Samtidig ble det igangsatt en svært brutal pogrom sommeren 1941 mot jødene i Iasi. I løpet av noen dager ble 13 000 jøder myrdet. 

Denne dagen reiste seg vestover mot Transylvania. Toget kjørte bl.a. gjennom den rumenske delen av Karpatene med et ganske bratt landskap og antydning til fjell. I disse fjellområdene i Romania finner vi bl.a. Europas største bestand av bjørn, ulv og gaupe. Romania har også den største overflaten av urskog i Europa. Landskapet fikk meg til å tenke at jeg kanskje skal dra tilbake på fjelltur eller sykkeltur i de rumenske Karpatene? 

På togturen inn i Tansylvania leste jeg meg opp på denne mytelagte delen av Europa. Dracula som som den skremmende vampyr er bare en romanfigur i bok skrevet av en irsk forfatter, men romanfiguren bygger på fyrst Tepes om levde på 1400-tallet. Hans brutalitet ved bl.a. henrettelser av krigsfanger er noe av bakgrunnen for mytene om han som vampyr.

Sentrum i Transylvania er en slette som er omgitt av Karpatene på nesten alle kanter. Transylvania var en del av Romerriket, men etter Romerrikets fall fikk området besøk av en rekke ulike grupper som vandret rundt i sentral-Europa. Omkring år 1000 ble området lagt under Ungarske konger som styrte i området vest for Transylvania. Ungarerne styrte over Transylvania i ca 500 år. og mange ungarere flyttet inn i Transylvania. I tillegg inviterte ungarerne mange tyskere til å bosette seg i området. Ungarske og rumenske historikere strides om den rumenske befolkningen var sentral i dette området i denne ungarsksstyrte perioden, eller om de har kommet seg inn i området gradvis.  Alt dette har ført til at Transylvania fikk en svært multietnisk befolkning, og dette preger også Transylvania i dag. 

Ungarerne måtte gi slipp på Transylvania til det ekspanderende muslimske ottomanske riket i 1541, og de etablerte et eget fyrstedømme i området som var lojal til Istanbul. På 1600-tallet ble området lagt under Habsburgerkongen i Wien, og på 1800-tallet ble det igjen en del av kongedømmet Ungarn. Alt dette styrket den tyske og ungarske innflytelsen i området, selv om det bodde mange rumenere der.

Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn tapte 1. verdenskrig, og resultatet ble en rekke statsdannelser og nye grenser i Øst-Europa. Ungarn tapte om lag 70 % av sitt areal i en avtale fra 1919 styrt av seierherrene i 1. verdenskrig. Noe av det mest ydmykende for Ungarn var at Romania fikk hele Transylvania. Nasjonalister i Ungarn ønsker å ta tilbake mye av Transylvania i et såkalt Stor-Ungarn, selv om ungarerne er i mindretall i Transylvania (De er kanskje omslag 1/3 av befolkningen i Transylvania). Transylvania er derfor en kandidat til framtidige konflikter i Europa hvis de nasjonalistiske kreftene i Ungarn blir enda mer offensive. De kan få næring av tilsvarende nasjonalistiske krefter i Romania. I byen der jeg overnattet hadde de fra 1992 til 2004 en ordfører som førte en svært rumensk nasjonalistisk linje der alt som var ungarsk var problematisk for landets enhet. Han het Gheorghe Runar, og ville bl.a. at alle benker, søppelkasser mv skulle males i de rumenske fargene. Han sitter nå i Parlamentet for et parti som kalles set Stor-Romania. Når mange land i nærheten av hverandre har partier som kalles seg Stor-xxx – så legger det grunnlaget for framtidige konflikter. (I nabolandet Serbia er det også bevegelser som arbeider for Stor-Serbia, tilsvarende er det også i Albania). 

Etter en 8 timers togtur kom jeg til byen Cluj Napoca. Byen er med sine 300 000 en av de største i Romania, og som den største byen i Transylvania er den som en slags hovedstad for denne regionen i Romania. Her ligger bl.a. Romanias største universitet. Her fikk jeg et helt ok rom med eget bad for kr 250. Ingen resepsjon, men etter booking fikk jeg en sms med kode til lås og annen informasjon. Enkelt både for eier og for meg som reisende. En kveldstur viser mye flott bebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Dette skyldes nok at byen var en provinshovedstad da Transylvania var en del av Ungarn fram til 1. verdenskrig. De som liker arkitekturen i Budapest kan få oppleve noe av det samme i Cluj Napoca.