Ei natt på nattog til Moldova gikk greit, men det føltes litt skummelt å ligge på en smal madrass høyt oppå veggen uten noen sikring – og med et tog som kunne bråbremse (april 2023). Og natta ble litt strabasiøse. I 02-tida kom rumenske grensevakter og slo på lyset og sjekket pass mv. Så gikk det mer enn en time, så kom Moldoviske grensevakter med den samme passrunden. Deretter kom tollbetjenter og sjekket bagasjen. Til slutt ble alle vognene heist opp i lufta for å skifte hjulsystem. I Russland er det en annen sporbredde, derfor kan ikke togvogner dra fritt mellom Russland og resten av Europa (også Finland er mer bredsporet enn resten av Europa). Alt dette styret tok over 4 timer med høyst variabel søvn. Heldigvis fikk jeg sove godt det siste stykket inn til Chisinau.

Det var spesielt å komme til Chisinau, jeg har lest mange rapporter om fattigdom, korrupsjon og svakt demokrati i dette landet Men hvorfor er Moldova et eget land? Som «geograf» er det et nødvendig spørsmål. Moldova har i flere hundre år hatt en stor befolkning som har snakket rumensk, og de har historisk og kulturelt mye til felles med resten av Romania. Dagens Romania har imidlertid vært delt i tre ulike deler med litt ulik historie; Det er Transylvania i nord/vest, de har vært mer knyttet til Ungarn og Østerrike. Så er det Valakia, som er den sørlige delen av Romania der Bucuresti ligger i dag. Til slutt har vi Moldova som ligger nord/øst. Moldova ble på 1300-tallet et eget fyrstedømme, og det ble senere en vasallstat under det ottomanske rike. Dette Moldova var imidlertid omtrent dobbelt så stort som dagens stat som heter Moldova.

I 1812 kom et ekspanderende Russland og annekterte den østlige halvparten av Moldova. Den andre halvdelen av Moldova slo seg etter hvert sammen med Valakia og etablerte staten Romania i 1859. I over 100 år var den østlige delen av Moldava under russisk styre, og ble preget av det (bl.a. sporbredde på jernbanen). Russland måtte imidlertid gi fra seg dette området til Romania etter 1. verdenskrig, noe Sovjet aldri helt aksepterte. Så etter mye fram og tilbake under 2. verdenskrig gikk den østlige delen av Moldova tilbake til Sovjet. Rumenerne i Moldova var derfor en del av Sovjet fram til de trådte ut av Sovjet og etablerte en egen stat i 1991. Det sovjetiske styre la vekt på at Moldova var noe annet enn Romania, og understreket f.eks. at språket skulle omtales som moldovsk, og ikke rumensk. Og de la vekt på det særegne i denne regionen, framfor det som var felles med Romania. 150 år under Russisk og Sovjetisk styre har gjort at Moldova er annerledes enn resten av Romania, selv om det er grunnlag for å benevne flertallet i staten Moldova som rumenere.  Og de som nå styrer det selvstendige Moldova er delt i spørsmålet om de skal inkluderes nærmere mot Romania eller forbli et eget land som bl.a. er mer vendt mot Russland. Ukraina-krigen kan nok skape ny dynamikk i denne saken. Parlamentet i Moldova vedtok nylig at de skulle omtale språket sitt som rumensk framfor moldovsk, dette kan nok forstås som et uttrykk for å vende seg mer mot vest enn mot Russland. 

De store kontrastene jeg erfarte i Bucuresti ble enda tydeligere i Chisniau. Hus i fritt forfall står side ved side med nye fancy glass/stål-bygg. Flotte og nyrestaurerte nybarokk-bygg står ved siden av grå Sovjet-blokker. På fortauene må du gå rundt både feilparkerte store svarte Mercedeser og fattige pensjonister som selger noen brukte sko eller andre dårlige loppemarked-ting. Det er spesielt å se så åpenbar nød så tett på så åpenbar vulgær nyrikdom. Og jeg kan forstå at mange av de eldre kan si at vi hadde det bedre i Sovjet med en så brutal kapitalisme som det virker som nå råder i landet. Det var langt større andel dyre svarte tyske biler i gatene i Chisinau enn i Oslo. Og her har aldri sett så mye åpenbar fattigdom i Europa. 

Jeg vil samtidig si at jeg opplevde også mye fint og vakkert i Chisinau. Mange klassiske bygg, slik som kirker, teater, konsertbygg, museer og universitet – disse byggene var godt ivaretatt og skapte en fin by på sin måte. Og flere fine parker. Og folk er vennlige. Jeg fikk bl.a. oppleve en dåp i en fin ortodoks kirke, et særpreget historisk museum (som ikke hadde noe tekst på engelsk eller tysk), og et etnografisk/natur-museum som ikke hadde fornyet seg siden Sovjet-tiden. 

Jeg var også her innom synagogene Chisinau, og her traff jeg på min israelske romkamerat fra toget. Han inviterte meg til en prat, og da fortalte han at han vokste opp i New York, men dro til Israel som 12-åring uten foreldrene. Jeg unngår å snakke om politikk når jeg møter israelere, men han var overtydelig på sin støtte til dagens regjering, og var oppgitt over at venstresiden hadde ødelagt rettssystemet i Israel og latt araberne få ture fram. Hans støtte til høyresiden i dagens Israel var derfor tydelig.  Jeg velger å nikke og lytte, og jeg er ikke i posisjon til å gå inn i en diskusjon om Israelsk politikk fra en hagestol i synagogen i Moldova. Det er ekstra krevende å høre hans utilslørte rasistiske uttalelser om araberne.

Når det begynner å silregne kommer jeg meg tilbake til stasjonen for å ta toget tilbake til Romania. Det gikk dessverre dårlig. Jeg surret med avreisetimspunktet, og da jeg skulle gå til toget var det akkurat forlatt perrongen. En dame som arbeidet på stasjonen så det hele og min fortvilelse, og ville prøve å hjelpe. Det var vanskelig når det går ett tog for dagen tilbake til Romania, og hun ikke kunne noe engelsk. Hun sto imidlertid på for å hjelpe meg, og etter noen minutter kom hun tilbake med en familie på slep. Der var det ei jente på 16-17 år som kunne ok engelsk. Og jeg fikk fortalt min situasjon. Med denne smilende og høflige tenåringsjenta som tolk fikk jeg både forklart om busstilbudet til Romania, at busstasjonen var på en helt annen kant av byen, de skaffet en drosje, fikk forklart drosjen hvor jeg skulle, fortalte meg prisen på drosjen, og skrev en lapp på rumensk med all nødvendig informasjon som jeg kunne bruke på buss-stasjonen. Så dermed ordnet det hele seg på en ok måte. Bussen var en stappfull minibuss, men det var så utrolig mye bedre enn å måtte vente ett døgn ekstra i Moldova pga litt surr fra min side (det er faktisk det første toget som glipper i løpet av 7 uker på tog)

Jeg kom fram til byen Iasi rett over på den rumenske grensa litt over midnatt, og der ventet det en god seng på eHotel Continental for kr 300. Det var helt ålreit