Dette var dagen for å utforske Bucuresti (april 2023). Jeg bodde ved jernbanestasjonen Bucuresti Nord, og den ligger et lite stykke utenfor selve sentrum. Bucuresti har underjordisk metro, og når du ikke har dårlig tid er det morsomt å finne ut av slike ukjente metrosystemer; Det handler om å skjønne nok til å kjøpe billett og velge rett bane i rett trening. Etter å ha kommet fra Bulgaria med et slavisk språk med kyrilliske bokstaver er det befriende å komme til Romania. Av en eller annen grunn så fortsatte folk i dette området å snakke latin etter at romerriket brøt sammen. Og det har de fortsatt med, selv om språket har blitt påvirket av andre språk i området, og det har utviklet seg annerledes enn de andre latinske språkene. Men jeg merker at mange ord med en latinsk kjerne kan gjenkjennes, ofte med noen annerledes endringer. Det bor ca 20 mill innbyggere i Romania, og rumensk er derfor et av de største latinske språkene etter spansk, fransk og italiensk. Det snakkes også rumensk i Moldova. 

Jeg gikk av t-banen på Uniri-plassen, som kanskje kan kalles et slags sentrum i Bucuresti. Jeg gikk her innom «hovedkontoret» til den rumenske patriarken. Anlegget var ikke veldig stort, men flotte bygg på en høyde med utsikt gjorde det til en fint besøk. I Bucurestis storhetstid på slutten av 1800-tallet ble det bygget en rekke flotte symbolbygg i denne byen, slik som teater, konserthaller, universitet, gallerier og museer. Mange av disse ligger i området som kalles «Centrul Vechi». I dette området er det også svært mange restauranter og butikker. Jeg var ikke helt heldig med timingen, av en eller annen grunn var de fleste museer og gallerier stengt både på mandag og tirsdag. Dermed gikk jeg glipp av bl.a. historisk museum og nasjonalgalleriet. Jeg fikk tips av noen andre interrailere om appen «Atlas Obscura» som  viser til artige/rare/spesielle ting som kan være verdt et besøk. Denne appen viste mange morsomme ting i dette området av Bucuresti, men flere av disse var også stengt eller lagt ned (f.eks. et kitch-museum og et «Lille-Paris-museum»). Et tips som var en suksess var en bokhandel som jeg vil si var den vakreste bokbutikken jeg har besøkt, jfr. bilde nedenfor (Carturesti Carusell). Jeg var også innom byens konserthus fra 1888. Det heter «Romanian Athenaeum», og var rettt og slett et praktfullt bygg. For 20 kr fikk jeg komme inn både i den nydelige forhallen og i selve konsertsalen. En organist øvde da jeg var innom, derfor fikk jeg også lytte til en liten orgelkonsert. 

Jeg var også innom en synagoge i sentrum. Det bodde i utgangspunktet 700-800 000 jøder i Romania før 2. verdenskrig, og om lag 2/3 av disse døde under 2. verdenskrig. Det spesielle med Romania var at de nasjonale myndighetene var såpass aktiv i denne utrensningen uten at det var nødvendig med så mye bistand fra tyske soldater. Romania hadde rett og slett et facistregime som sto klar da 2. verdenskrig begynte. Dagens synagoge var en beskjeden bygning som i sin enkelhet ble stående som et sterkt symbol på de lidelser jødene ble påført. Under 2 verdenskrig ble også 11 000 roma drept i Romania.

Jeg spiste en rumensk gulasj til middag, deretter var det tid for dagens mest spennende prosjekt; Nattog til Moldava. Moldova er vel kanskje det landet i Europa med færrest turister, og dette gjør meg nysgjerrig på å besøke dette landet som regnes som Europas fattigste. Eneste måten å komme til Moldova på tog er ved et nyttog som går kl 19 fra Bucuresti, og som ankommer Moldovas hovedstad Chisinau ca kl 08 neste dag. Togsettet var gammelt og solid Sovjetisk håndverk, jeg antar at vognene var fra 1960-tallet, bl.a. med kullovn for varmtvann og oppvarming. Men på tross av alderen så var vognene i brukbar forfatning. Ingen av personalet kunne et ord engelsk, og det ble litt styr med å finne rett sengeplass til meg. På billetten sto det køye 57, men ifølge konduktøren var det seng nr 20. Jeg fikk overkøye i en firesengs lugar. Den ene var en eldre moldover som ikke snakket et ord engelsk, den andre var en israelsk jøde med en bestemor fra Moldova. Og en av de hadde såpass stram fotlukt at jeg måtte ta en times luftetur til kafévogna. Det var i og for seg ikke så dumt, for der kjøpte jeg moldovsk rødvin. Den var rett og slett veldig god. Ifølge israeleren var rødvinen det aller beste med Moldova. Og jeg fikk sove før midnatt.