Dagen starte som den forrige avsluttet; med en vandretur – nå tilbake til sentrum (april 2023). Et gjennomgangstema for min reisemåte er å finne bagasjeoppbevaring for trillesekken min når jeg er på et sted på dagtid. I Ravenna løste det seg på en veldig flott måte. Rett ved stasjonen lå det et sykkelutleiefirma som også hadde bokser for bagasje. Dermed ble det både boks og sykkel på meg. Det var veldig deilig å sykle rundt i denne byen der det var ok tilrettelagt for sykling, og mer human trafikk enn det jeg opplevde i Palermo og Napoli. Og byen var betydelig roligere og mindre intens enn de italienske storbyene.
Ravenna er i dag en by med over 150 000 innbyggere, Fra år 402 til 476 var byen hovedstad for Vestromerriket – på bekostning av Roma. Etterpå ble byen hovedstad for såkalte østgotiske konger, og fra 535 ble byen en slags italiensk hovedstad og vestlig utpost for keiseren i Østromerriket (Bysants) fram til 751. I denne perioden på 350 år under Romerrikets sammenbrudd ble det her bygd kirker og andre bygninger i en periode der det eller ikke ble reist så mange betydelig bygg i Europa.
Arkitektonisk var perioden fra Romerrikets fall fram til ca 800 på mange vis en forfallsperiode. Noen av unntakene har vi her i Ravenna. Ravennas mange svært gamle og fine bygg kom på UNESCOs verdensarvliste allerede i 1996. Flere av byggene henter elementer både fra romersk byggestil og fra det som etter hvert ble en bysantiske stil. Kanskje det aller beste med byggene i Ravenna er all mosaikken som står like fin i dag som da den ble skapt for ca 1500 år siden. Heldigvis har Ravenna unngått at disse byggene har gjennomgått store ombygginger eller ødeleggelser, derfor kan vi oppleve dem såpass godt bevart ennå i dag. Siden jeg hadde sykkel kunne jeg gå med meg nesten alle høydepunktene i Ravenna i løpet av en formiddag.
Fra Ravenna tok jeg et lokaltog til Ferrarra, ikke så langt fra Bologna. Derfra gikk turen til Venezia Mestre, som er togstasjonen til Venezia på fastlandet. Selve Venezia ble ofret for å komme meg videre østover. Jeg tok toget til Trieste, som er Italias siste by før Balkan. Her var det en fin matbutikk der jeg bl.a. fant en pakke Wasa knekkebrød. Som et alternativt til alt det fine brødet er det deilig med litt Wasa på tur!
Fra Trieste gikk tuten videre til Ljubljana, som er hovedstaden i Slovenia. Denne turen fra Ravenne til Ljubljana tok til sammen nesten 10 timer, med da er det inkludert overgangstid på +/- 1 time både i Venezia Mestre og i Trieste. I Ljubljana var det et ok hostel som hadde en rimelig seng til meg (Turn hostel)






