På wikipedias artikkel om Italia står det at «Italia er kjent for et sterkt skille mellom nord og sør, der Sør-Italia ikke fant seg til rette etter samlingen av Italia». Jeg har brukt togreisen til å lese om Sicilias og Italias historie, og her deler jeg noen lesefrukter.

Italia bli først en samlet i en stat i 1861. Fra Romerrikets fall til 1861 var dagens Italia preget av ganske ulik historie med ulike herskere, samfunnsforhold og impulser. Jeg vil trekke fra 6 epoker som får fram vesentlige forskjeller mellom Sicilia og Nord-Italia: 

1. Sicilia var fra ca 550 til  ca 900 underlagt det østromerske rike (Bysants). Dette gå Sicilia mange impulser fra den østlige delen av Middelhavet, og det som vi i dag kaller den ortodokse kirketradisjonen. På denne tiden var Nord-Italia mer preget av folkevandringstiden der diverse germanske folkegrupper som styrte over området etter Romerrikets fall.  

2. Fra ca år 900 til år 1100 kom arabiske muslimer og overtok Sicilia. Også dette medførte at Sicilia hadde mye kontakt med – og mottok mange impulser –  fra den østlige delen av Middelhavet. I denne perioden begynte det tysk-romerske keiserriket å etablere seg i sentral-Europa, og Nord-Italia hadde mer kontakt nordover mot dagens Tyskland og vestover mot dagens Frankrike. 

3. Omkring år 1100 kom det normanniske soldater fra dagens Normandie i Frankrike til Sicilia. De hadde en periode hvor de etablerte kolonier i Middelhavet, og Sicilia syntes de var et bra område å ta kontroll over. Normannerne bidro også til at styringen av Sicilia igjen ble kristen, og tok med seg bl.a. normanniske byggetradisjoner. Normannerne holdt seg imidlertid i sør, og Nord-Italia var lite påvirket av dette. De var mer opptatt av maktkamper mellom paven, keiseren og de gradvis sterkere og mer selvstendige bystatene.

4. Fra ca 1200 kom det noen tyske adelsslekter og overtok styringen av Sicilia. I diverse rivalisering med andre småherskere i det tysk-romerske riket ble Sicilia en utpost i det veldig løse sammenslutningen som kjennetegnet det tysk-romerske riket. Sicilia var strategisk viktig pga sin plassering i Middelhavet, og det var fruktbart og ga mye mat. Det hadde imidlertid en føydal eiendomsstruktur der noen få adelsmenn regjerte over jord, handel og folk, og det begrenset både impulser og utvikling. I nord-Italia vokste det fram flere bystater med et mer fritt borgerskap som drev handel, håndverk og skoler. Det var her i Nord-Italias selvstendige bystater at renessansen vokste fram, men Sicilias føydalherrer lot lite av disse impulsene få plass blant hardtarbeidene folk på Sicilia.

5. Fra ca 1500 og fram til Italias samling i 1861 var Sicilia mye styrt av spanske konger, De så på Sicilia som en koloni på linje med koloniene i Amerika der mye ressurser ble hentet ut, og lite ressurser ble brukt til å utvikle området. Og den føydale eiendomsstrukturen ble beholdt mye lengre på Sicilia enn i det meste av Europa for øvrig. Det ble etablert et eget Siciliansk kongedømme, men i praksis var kongen en vasall på vegne av det spanske kongehuset. Sicilia var på mange måter en koloni, mens det i nord var flere mektige og selvstendige bystatene, slik som Venezia, Firenze, Milano og Genova.  

6. Da Garibaldi ville etablere et felles Italia tok han med seg soldater til Sicilia for å beseire kongen der. Han ble da tatt i mot av mange som en frigjører for sicilianere som gjerne ville bli kvitt fremmed styring og heller bli en del av et samlet Italia. Skuffelsen ble derfor stor da de erfarte at Sicilia ble perifert i forhold til resten av Italia, og de opplevde seg langt unna nasjonsbyggingen med utgangspunkt i Roma som hovedstad.  Det var nord- og sentral-Italia som har lagt premissene for hva som skulle prege det italienske samfunnet. Dette ble forsterket av at Sicilia har en dialekt som er ganske annerledes fra standard skole-italiensk, og andre kulturelle og økonomiske forhold som gjør Sicilia annerledes. 

En ulik historie i 1500 år har konsekvenser.  Det er egentlig påfallende hvor ulik historie som preger ulike deler av Italia, og dette kan være med på å forklare at mange på Sicilia opplever utenforskap og ambivalens til resten av Italia. Italia som en samlende nasjonalstat har egentlig stått ganske svakt. En opplevelse som blir forsterket av partiet «Lega Nord» som arbeider for at Nord-Italia skal bli et eget land slik at de kan slippe å forholde seg til Sicilia og resten av Sør-Italia. De har deltatt i flere regjeringer i Italia.  

Dagene på Sicilia bekreftet øyas mangfoldige historie, og at de har mottatt andre impulser enn nord-Italia. Vi bar bl.a. innom kirker der en ser at både de bysantiske, arabiske og det normanniske har gitt sine bidrag. Tydeligs kom dette til uttrykk i Monreale, en landsby rett utenfor Palermo. Under den arabiske perioden fikk biskopen holde til her, og den flotte katedralen rommet mye av den Sicilianske historien.