Malaga og lyntog til Barcelona

Malaga er stor by med om lag 600 000 innbyggere og den sjette største byen i Spania. Den ligger i det området som i Norge omtales som Solkysten, et nyere navn som er laget for å tiltrekke seg turister. Det er mye turister i dette området, men selve Malaga er en såpass stor og mangfoldig by at masseturismen ikke blir for plagsom.

I likhet med mange andre byer i Spania har Malaga sine røtter i fønikisk tid på 700-tallet før Kr. Senere kom romerne og gjorde den til et handelssentrum, og da romerriket falt på 400-tallet ble byen overtatt av goterne en periode. De muslimske maurerne tok over i 711, og de hadde kontrollen over byen fram til 1487. 

Vi startet dagen i april 2023 i Malaga med å gå opp på borgen Gibralfaro – som ligger på en ås med fin utsikt over byen. Det går en fin sti/trapp opp dit bak bymuseet, og turen opp tar under en halvtime. Denne borgen ble bygd av maurerne for tusen år siden, og ble senere utvidet. Maurerne forskanset seg inne i denne borgen da styrkene til spanskekongen ville overta byen i 1487. De beleiret borgen, og etter tre måneder ga maurene opp pga sult og vannmangel. Dermed var nesten 700 års muslimsk styre avsluttet. Selve borgen var ikke spesielt oppsiktsvekkende, men historien, stien opp og utsikten over hele byen gjør turen verdt å anbefalte 

Senere besøkte vi borgen og palasset som ligger ved foten av samme åsen som heter Alcazaba (rett bak bymuseet). Her var utsikten mindre imponerende, men bygningene inne på anlegget var desto mer interessant. Her var det fine hus og rom som var preget av den mauriske/arabiske arkitekturen, og det gir derfor et tydelig uttrykk for den arabiske påvirkningen i denne delen av Spania (se bilde nedenfor). 

Gravplasser er ofte et interessant sted å besøke på et nytt sted. I Malaga ligger det en egen protestantisk gravplass som ble etablert for over 150 år siden (Cementerio Municipal singles de Malaga). Før den tid fikk bare katolikker gravlegges på kirkegårdene, og briter og andre ikke-katolikker ble gravlagt i skjul på stranden e.l. Den britiske konsulen i byen fant dette uverdig, og sørget for en egen gravplass for ikke-katolikkene. Her er flertallet fra Storbritannia, men også andre fra nord i Europa har her fått sin siste hvile. Jeg spurte om det var noen fra Norge her, og da kom det fram 8 navn i regnearket til vaktmannen ved inngangen. Jeg fant ingen kjente, men et kjent etternavn gjorde meg nysgjerrig. Hun het Gudrun Collet, og etter litt googling så fant jeg ut at hun gjorde en innsats som motstandskvinne under krigen. Hun måtte rømme til Sverige, og ble der møtt av Max Manus. Hun døde i 1961 i Malaga. Gravminnet var fint, og jeg fikk luket vek ugras fra graven hennes. Historikeren og fagbokforfatteren Mari Jonassen har skrevet bok om den mer ukjente og fortiede motstandskampen fra kvinner under 2. verdenskrig («Norske kvinner i krig 1939-1945»). Jeg kjenner henne fra 30 år tilbake, og sendte henne en melding med spørsmål om Gudrun Collet. Mari kunne fortelle at Gudrun Collet var en av dem som er med i en oversikt over kvinner som ikke fikk plass i selve brødteksten på hennes siste bok, men som var verdt å løfte fram. Collet var bl.a. sentral i den såkalte «Danskehjelpen» under krigen, og etter krigen var hun med i etableringen av Lysebu. Slike interessante historier kan dukke opp hvis en tar en tur innom en gravplass et helt annet sted i verden. Hvorfor hennes liv endte i Malaga aner jeg ikke.

Det er ganske ok med store byer som har en gode og tilgjengelige badesteder nært sentrum. Malaga har en fin sandstrand litt øst i byen, men under en km fra f.eks. katedralen. Vi testet ut denne stranda, og den var fin på alle måter. Ikke varmt middelhavsvann siden det er mars, men det var sikkert 18-19 grader. Før avreise fra Malaga besøkte vi bl.a. katedralen i det historiske sentrum av byen. Her er det smale og sjarmerende gater uten biler, og masse små butikker og serveringssteder – tilpasset det store antallet turister som besøker byen.

Om ettermiddagen tok vi lyntog direkte fra Malaga til Barcelona. Dette er en strekning på 100 mil, og ifølge google vil du bruke 10 timer med bil. Med lyntog tar turen 5 t og 45 min. Toget gikk i lange strekk i 270 km/h. Med interrail betalte vi 12 euro pr pers for obligatoriske plassbilletter for dette strekket. Når en skal reise langt er det absolutt verdt det å betale dette ekstra for en så rask og behagelig tur. Dette toget stopper bl.a. i Cordoba og Zaragoza. 

Legg igjen en kommentar