Sevilla har røtter tilbake til romertida, men ble en stor by i den perioden de muslimske maurerne regjerte i dagens Spania og Portugal. De inntok dette området på 700-tallet, og gjorde Sevilla til en handelsby. Byen lå godt beskyttet inn i landet, samtidig som elva som renner gjennom byen ga tilgang for båter til Atlanterhavet og Middelhavet. Maurerne ga en oppgangstid for dette området, bl.a. gjennom handel med Midt-Østen og Nord-Afrika. I Sevilla bygde de en stor moske og en stor borg, og anla en mur rundt hele byen.

Etter 500 års muslimsk dominans i Spania begynte de kristne spanske kongene i nord en gradvis gjenerobring av dagens Spania. Dette gjenerobringen kalles reconquista, og foregikk i 2-300 år. Først i 1492 var den siste muslimske herskeren slått (i Granada). Sevilla ble tatt fra maurerne/muslimene allerede i 1248. Bruddet som handelsby med Midt-Østen medførte imidlertid en nedgangstid for Sevilla.

Dronning Isabella er en sentral person i spansk historie. Hun greide å samle hele Spania til ett monarki, og fordrev den siste muslimske herskeren i 1492. Hun var redd for at muslimer og jøder skulle konspirere og samarbeide med andre som ikke var lojal med det kristne Spania, derfor fikk hun dem enten konvertert eller fordrevet. Flere titusener av jøder flyktet til bl.a. Hellas der de etablerte e t jødisk miljø i Tessaloniki. (Dette ble totalt ødelagt av Holocaost).

Dronning Isabella finansierte også Colombus ekspedisjon ut i verden, og hun bidro til starten på Spanias store koloniperiode på 1500-tallet. Dette ble også en veldig god periode for Sevilla. Byen ble rett og slett hovedstaden for Spanias Amerikatrafikk og kolonihandel, og førte masse penger, gull og sølv fra Amerika til Spania. All rikdommen de stjal fra Amerikas urbefolkning ga grunnlag for byggingen av en rekke kirker, palass og andre flotte bygninger på 1500-tallet. Det er disse flotte byggene som alle turistene beundrer i dagens Sevilla. Jeg ser skjønnheten og prakten, samtidig som det gir en ekkel bismak og ta innover seg at dette bygger på noe av kolonitidens mest brutale utarming av dagens Latin-Amerika.

Dette er tydelig i møte med katedralen i Sevilla. Det er verdens 3. største kirke, og er en vakker gotisk katedral som rommer masse kunst og annen prakt. Den har bl.a. verdens største altertavle som det tok 80 år å fullføre. Den er dekket med gull, og står der både som et kunstnerisk mesterverk – og som et sterkt uttrykk for kolonitidens brutalitet. Det kan være kort vei fra skjønnhet til at noe er groteskt. Denne streken ble krysset for meg i møte med denne gedigne gullveggen midt inne i kirka. I tillegg er hele alteorområdet dekket av et stort jerngitter. Dette gitteret blir for meg et sterkt symbol på at all prakten stenger for den fortellingen den egentlig ønsket å formidle.

Et annet spesielt trekk ved katedralen i Sevilla er at den er en ombygd moske, og at den rommer mange elementer fra den gamle moskeen. Tårnet er bl.a. den gamle minareten for moskeen, riktignok noen ombygd på toppen. Mange bygningsarbeidere med bakgrunn fra den mauriske perioden deltok i arbeidet, og den gotiske kirken har fått noen arabiske elementer. Denne blandingen mellom arabisk arkitektur og andre stilarter har gitt en egen stil i Sør-Spania som kalles mudijar. Det store kongepalasset i Sevilla – Alcazar – har mange elementer som peker tilbake til en arabisk stil. Dette området var særdeles vakkert og orginalt, og er verd et besøk.

Fra 1600-tallet og utover gikk det dårligere med Spania – og med Sevilla. I tillegg ble den viktigste kolonxhavna etter hvert Cadiz ut mot kysten. Sevilla ble liggende mer i bakevja, og visnet. Først ved industrialisering på 1800-tallet og turismen fra slutten av 1900-tallet så våknet Sevilla igjen.

Denne delen av Sør-Spania er sentrum for noe av det som vi tenker på som erke-spansk, slik som flamenco, tapas, tyrefekting, Don Juan og Carmen. Og samtidig er det i dette området at den arabiske påvirkningen er sterkest. Kanskje er det nettop i møte mellom den kristne, jødiske og muslimske kulturen at det ble skapt mye av det som gir området særpreg i dag?