På min togreise i mars 2023 var jeg i tvil om jeg skulle oppleve St Patricks day i Belfast eller i Dublin. I Belfast så antar jeg at denne dagen er mer politisk siden det fortsatt er stor spenning i denne byen mellom irer og de som ønsker fortsatt tilknytning til Storbritannia.  Jeg valgte meg Dublin, da jeg uansett hadde lyst til å oppleve mer av Irlands hovedstad. 

Da jeg kom til Dublin fikk jeg følelsen av 17. mai i Oslo sentrum. Masse folk, passe kaotisk, og folk i festhumør. Etter hvert fant jeg fram til et sted der paraden passerte. Her var det korps, dansegrupper og mye karnevalsstemning. Mye mer humor enn et 17. maitog, men mindre vekt på barna. Og folk var kledd i grønt og/eller hadde grønne hatter, briller, skjerf osv. Masse grønt stæsj og ræl. Mye roping, jubel og bråk, men ingen slitsom fyll. Jeg møtte rett og slett den fine framsida av irsk nasjonalfeiring. Det eneste jeg stusset over var de mange tenåringsjentene som var kledd i minimale kjoler som både viste fram svært mye kropp og som kanskje varmet litt lite på en kjølig dag i mars. Men det er kanskje gubbetanker på en ellers strålende Patricksday?. 

Om ettermiddagen ble jeg mer kjent i Dublin, og besøkte bl.a. det historiske museet.  I parken utenfor var det konserter og mastering og lek for barna – omtrent som på 17. mai i Norge. Overnattinger til en rimelig pris hadde vært kurant så langt på turen. Men ikke om kvelden på St. Patricks day i Dublin. Fant ikke noe enkeltrom under 1500 kr, og alle hotellene var fulle. Jeg fikk høre at det var titusener som var tilreisende til Irland på denne dagen, bl.a. fra USA. Redningen ble et rom i en villa i landsbyen Goroy via AirBnB. Kveldstoget ut dit var en fin avslutning på kvelden.