Den hyggelige stemningen på hostellet fra kvelden før fortsatte ved frokost (mars 2023). Jeg var sammen med en fiskeforsker fra Namibia som hadde fått jobb i Skottland, en IT-dame fra Slovakia som jobbet mens hun reiste rundt, og en frustrert Brexit-flyktning som hadde solgt huset sitt, og ville flytte til Colombia til våren. Etter Brexit-valget reiste han rundt i hele EU og ba om unnskyldning på vegne av det tåpelige valget de gjorde.  Nå orket han ikke mer av Storbritania og emigrerte til Sør-Amerika. Slike møter gjør det verdt å ligge på enkle hosteller med firemannsrom. 

I sol og kuldegrader ble Skottlands nordligste by (på «fastlandet») utforsket til fots. Thurso var en sjarmerende og forblåst by med ca 7000 innbyggere. På min tur så jeg minst 9 kirker, og dette er et synlig uttrykk for det mangfoldige og/eller oppsplittede kirkelige forhold i Skottland. Både katolske, anglikanske og ulike reformerte kirker er aktive, noe som bl.a. viser seg i flere kirkebygg i samme landsby. 

Thurso er et navn med røtter til norrønt, og er et tegn på hvor sterkt vikingene preget dette området for 1000 år siden. Dette er spesielt tydelig på Orkenøyene, men også her på forsiden av «fastlandet» er det en rekke tegn etter norrøn innflytelse.

Etter en lunsj og en visitt på biblioteket tok jeg toget til Inverness. All den flotte naturen jeg kjøre forbi i mørket kvelden før åpenbarte seg nå. Landskapet var ganske åpent med åser og små topper på kanskje 500 moh. Mye sauer som beiter, selv om det ligger snø på marka. Lite skog, noe av landskapet minner om det en finner på Island.

Fra Inverness gikk togturen videre til Glasgow, og til slutt til en by som heter Ayr sør for Glasgow. Der ventet det et godt hotellrom.