Dagens startet på ekte Londonsk vis med kjøring av undergrunn gjennom byen til stasjonen Kings Cross (mars 2023). Det var på denne stasjonen at Harry Potter fant plattform 9 3/4. Jeg skulle ikke til Galtwort, men til Skottland. Hurtigtoget fra London til Edinburg bruker ikke mer enn under 4 t og 45 min på ca 600 km. Kjører omtrent i samme fart gjennom hele England som flytoget til Gardermoen. Med 1. klasse-billett på interrail fikk jeg service som på business-class på fly; gratis lunsj, kaffe, vin, søtsaker og alt en kan ønske seg. Uten å betale en krone i plassbillett. Ifølge pålitelige kilder inne på Togferie så er det på disse togene at en får mest igjen for 1. klasse interrail. 

Jeg bestemte meg for at dette skulle være den store reisedagen, dermed fortsatte turen videre så langt nord det er mulig å komme med tog i Skottland. Tog fra Edinburg til Inverness, og deretter buss for tog til Thurso. Dette er ferjeleie for de som skal til Orkenøyene, og ligger rett ved Skottlands nordligste punkt (utenom øyene). Det er facinerende å reise i Skottland; landskapet er både veldig fremmed og veldig likt det vi har i Norge. På vei til Inverness kjører vi gjennom et fjellområde som er nasjonalpark, og fjellene minner om lavere utgaver av Rondane. Myke former og likevel mektig. 

I Thorsø overnatter jeg rimelig på et firemannsrom på et litt slitt hostel. Ingen oppgradering siden tidlig på 1980-tallet vil jeg anta. På kjøkkenet satt en liten gjeng som hadde delt en kartong med vin, og da var det enkelt å bli inkludert. Temaet var bl.a. hva det er som gjør at folk kan finne på å dra til et så forblåst og forlatt sted  som denne byen ut mot Nordsjøen. Slikt blir det gode historier av. Og en litt sen kveld.