Denne kirken ser ut som en mektig katedral i en storby, men ligger i en badeby i Belgia. Når jeg kommer inn (mars 2023) møter jeg et klassisk gotisk kirkerom slik vi møter det i katedralene fra middelalderen (f eks Kølnerdomen og Nidarosdomen). I størrelse så er denne kirken kun 30 meter kortere enn Nidarosdomen. 

To forhold gjør at jeg møter denne kirka med stor ambivalens:  

1. Byggingen av denne kirka startet i 1899, og den var ferdig i 1908. Den er derfor et veldig tydelig uttrykk for den historismen som preget arkitekturen i siste halvdel av 1800-tallet. Mye av arkitekturen var tilbakeskuende, og var preget av tidligere epoker, f.eks. nybarokk og nyromansk stil. For kirker så var det særlig nygotikken som preget kirkebyggingen i Nord-Europa i denne perioden. Nygotikken preget også norsk kirkebygging i siste halvdel av 1800-tallet, men det var sjelden kopier av 7-800 år gamle bygg. Mange av de typiske norske hvite trekirkene er inspirert av gotikken, men har fått sin egen utforming og tilpasning til norske forhold. St. Peter og Paulus i Oostende framstår for meg som en ren kopi av 7-800 år gamle kirker, uten at det handler om gjenoppbygging eller en rekonstruksjon av en kirke som har røtter på stedet. Denne formen for arkitektonisk kopiering appellerer i liten grad til meg. Mer om nygotikken: https://no.wikipedia.org/wiki/Nygotikk 

2. I europeisk kolonihistorie er det samlet utrolig mye brutalitet, grådighet og menneskefiendtlig rasisme. En av de verste historiene handler om Kong Leopold II av Belgia som hadde Kongo som sin egen personlige koloni fra 1885 og fram til 1908, da den belgiske staten overtok. Hensynsløs plyndring, slaveri og overgrep preget dette kolonistyret. I løpet av disse 23 årene under Leopolds styre regner en med at befolkningen i landet ble halvert, og at millioner døde (det laveste anslaget på døde er 8. millioner). Hvorfor er dette relevant i møtet med denne kirka i Oostende? Fordi byggingen av denen kirka skjedde med aktiv støtte fra kong Leopold, for dette var hans foretrukne feriested i Belgia. Og fordi byggingen av denne kirka pågikk midt i den verste tida for Leoplds voldsorgier i Kongo. Da blir lyset som kommer inn gjennom de flotte glasskunstvinduene farget av Kongos blod. Og den vakre musikken inne i kirka blir for meg forstyrret av ropene fra de undertrykte i Kongo. Selv om dette er over 100 år siden, så merker jeg at historie setter spor også i dag. I hvert fall for min opplevelse av et bygg som primært skulle vise fram noe hellig og annerledes. Mer info om den såkalte Fristaten Kongo: https://nn.wikipedia.org/wiki/Fristaten_Kongo