Vabali spa finnes allerede i Düsseldorf og Berlin, og i 2022 ble det åpnet et helt nytt spa i Hamburg av samme firma. Jeg har tidligere vært i Vabali i Berlin, og anlegget i Hamburg er nesten en kopi. Vabali er en stor kontrast til mine 3 tidligere badeopplevelser på denne turen i 2023, her er det intet saltvann, frivillighet og linoleum fra –70-tallet. Her møter du et gjennomført designet nytt anlegg med fokus på velvære og nytelse. Og anlegget er stort; her er det 13 badstuer og et utall av kulper og bad. I badstuene tilbys en rekke gratis ritualer (“aufguss”) der badstumesteren bl.a. legger iskuler tilsatt eteriske oljer på badstuovnen og heller vann over. Vabali spa har mange rom med senger og gode stoler for avslapping og hvile. Dette er intet badeland med skrål og lek, her foregår alt i rolige og “meditative” former.  

Det nærmeste vi kommer i størrelse og konsept i Norge er The Well på Kolbotn. Og liker du deg på The Well, så liker du deg sikkert på Vabali spa. Men jeg holder en knapp på The Well, bl.a. fordi det viser langt større variasjon og spenning når det gjelder arkitektur og stiluttrykk. The well har rett og slett større mangfold i stil og tilbud. Det er grunn til å minne om den sterke tradisjonen for å bade naken i Tyskland. Der The Well gir valgfrihet for bruk av badetøy, er det på Vabali spa ikke anledning til å bruke badetøy. Dette er imidlertid ikke et naturiststed; alle dekker til seg med håndkle eller badekapå utenfor badstua eller badet. Prisen er noe rimeligere på Vabali enn på The Well, men på Vabali må du betale for å leie håndklær og badekåpe hvis du ikke har dette selv. (På The Well er dette gratis)   

I arkitektur og utsmykning er Vabali spa i stor grad preget av buddhisme og Øst-Asiatisk stil, jeg antar at det er Bali som er den fremste inspirasjonskilden. Jeg undrer meg over den omfattende bruken av østlig mystikk når det gjelder spa og nyere badeanlegg. Det er flere historiske inspirasjonskilder for en god badekultur, og her har The Well hentet inspirasjon f.eks. fra både fra Japan og Finland, og har ulike arkitektoniske uttrykk, bl.a. en flott avdeling i jugendstil. Jeg er også spørrende til den forbeholdsløse bruk av østlige religiøse symboler når det virker helt frakoblet innholdet i denne tradisjonen. For meg virker det som religiøs kitch og en ren estetisering av religiøse symboler når en bruker buddha-statuer som pynt i nesten alle rom. Jeg skulle gjerne ha hørt hva buddhister mener om denne stil-trenden. Oppleves det anerkjennende eller respektløst? Kanskje kan dette kalles religiøs appropriering?