Hamburg og estetisering av Buddha

Årets kvinnedag i 2023 ble lite markert for meg i år, og jeg merket lite av noen markering der jeg dro gjennom Tyskland. Etter en deilig frokost hos Flemming og Birgitte i Flensburg tok jeg toget til Hamburg. Denne byen var for meg symbolet på det grå og industrialiserte Tyskland, på interrail i 1984 og –85 var det om å gjøre å komme seg videre. Forfatteren Ingvar Ambjørnsen flyttet til Hamburg allerede i 1984, og har bodd der siden. Det kan jeg nå forstå! Byen har vært gjennom en skikkelig overhaling der bl.a. store havneområder er gjort om til boliger og forretningsstrøk. En gedigen “akerbryggeifisering” eller “drammenifisering” av deler av byen. I Lonely Planets kåring av de beste byer å reise til i 2018 kom Hamburg på en 4. plass i verden. De skrev bl.a. at “Hamburg er et vidunder av av arkitektoniske severdigheder, restauranter og masser av kulturell sjarm.” Hamburg står i spenningen mellom tradisjon og fornyelse”, og Lonely Planet omtaler Hamburg som “En juvèl fylt med overraskelser som bare venter på å bli oppdaget”. 

Etter så mange dager med kulde uten stillongs lengtet jeg etter varme. Det fant jeg på Vabali spa i Hamburg. Et flunkende nytt spaanlegg med minst 10 badstuer og alle slags varme bad og kulper. En nærmere omtale av badet finner du under overskriften “Badekultur” og her: https://togieuropa.blog/2023/03/10/vabali-spa-i-hamburg-og-flortingen-med-ostlig-mystikk/ 

 I arkitektur og utsmykning er badet i stor grad preget av buddisme og Øst-Asiatisk stil. Jeg er noe spørrende til denne forbeholdsløse bruk av østlige religiøse symboler når det virker helt frakoblet innholdet i denne tradisjonen. For meg virker det som religiøs kitch og en ren estetisering av religiøse symboler når en bruker buddha-statuer som pynt i nesten alle rom. Jeg skulle gjerne ha hørt hva buddister mener om denne stil-trenden. Oppleves det anerkjennende eller respektløst?    

Om kvelden reise jeg meg tog til Bremen (45 min) 

Legg igjen en kommentar