Om krig og fredlig sameksistens i et grenseområde

“Her leves Europa” uttalte Tysklands forbundspresident under et besøk i Flensburg helt nord i Tyskland i desember (“Hier lebt man Europa”). På min Europa-togtur overnattet jeg hos danske venner i Flensburg, og denne tyske byen ligger i Slesvig, som har vært sentrum for bitre konflikter og kriger mellom Tyskland og Danmark. Hvorfor kan dette området nå tre fram som et Europeisk forbilde?  

På mange vis er Slesvig et veldig godt case for hvordan en kan håndtere et område der det bor to grupper med ulik språk og identitet. Slesvig har alltid hatt en «blandet» befolkning som enten snakket dansk eller tysk. Før nasjonalismen gjorde sitt innrykk på 1800-tallet var det ikke et stort problem med to språkgrupper i samme området, så lenge begge gruppene betalte skatt til den som til enhver tid var fyrste eller konge. Slesvig ble knyttet til Danmark etter Napoleonskrigene. Og Danmarks største havneby lå den gangen rett utenfor Hamburg (Altona). Hele Slesvig ble tatt tilbake til Tyskland gjennom den slesvigske krig i 1864. Danmark mistet da 1/3 av landets areal, og måtte oppgi deler av det som i dag er den sørlige delen av Danmark (Nord-Slesvig). I områdene som ble en del av Tyskland bodde det ca 200 000 dansker, og dette ydmykende tapet til Tyskland har spilt en viktig rolle i dansk historie. Etter det tyske tapet i 1. verdenskrig ble det på nytt åpnet for å justere grensa, og da ble det rett og slett gjennomført en folkeavstemming: Noe forenklet ble områder med dansk flertall igjen dansk, noe som medførte dagens grense mellom Tyskland og Danmark ved at Nord-Slesvig igjen ble dansk.  

Etter 2. verdenskrig ble det åpnet for å justere grensa enda en gang, men den danske regjeringen avsto fra muligheten til å ta tilbake noe av det tyske området – for å unngå framtidige konflikter. De visste da at de i så fall ville ta tilbake et område der flertallet av befolkningen var tysk, selv om det kunne hevdes å være et historisk dansk kjerneområdet. Høyesiden i Danmark ville flytte grensa sørover, men den sosialdemokratiske regeringen avsto tilbudet fra de allierte om å ta igjen land fra Tyskland. Et modig og modent valg! Det bor fortsatt tusener med dansk morsmål i den tyske delen av Slesvig der de bl.a. går på skoler med dansk som hovedmål. Og tilsvarende med tyskere sør i Danmark.  

Hvorfor “lever disse Europa»? Jo fordi EU gjør landegrensene mindre interessant, og ulike språk og kulturer kan få utfolde seg innenfor ulike nasjonalstater. I dag er grensa mellom Tyskland og Danmark ikke lenger et politisk tema, og den danske minoriteten i Tyskland opplever i mindre grad at de må bo innenfor Danmarks grenser for å praktisere sitt språk og sin kultur. Jeg håper inderlig at ikke nye nasjonalistiske bevegelser skal bidra til å ødelegge denne stabiliteten som er skapt på grensa mellom Tyskland og Danmark.  

https://grænsesti.dk/historier-fra-stien/graensedragningen-1864/graensedragningen-1864