Dette var en Københavnsdag med kald vind og snø i lufta. Jeg måtte være gjerrig når jeg pakket sekken til denne turen, og nå angrer jeg på at jeg ikke tok med stillongs og lue. København har vært streng med elsparkesykler, men de har tillatt elsykkelutleie. Dermed fikk jeg for første gang prøvd en elsykkel, og det var en flott måte å komme seg rundt i denne byen. Når en farter rundt i København så merker en at dette er en storby, mye større bykjerne enn Oslo, bredere gater, høyere hus. København har også en mye lengre historie som storby. I 1814 bodde det ca 5000 i Oslo, mens det var 100 000 i København. I dag har København dobbelt så mange innbyggere som Oslo.
En av de spesielle attraksjonene i København er Christiania. Dette området var et nedlagt militært område som ble okkupert i 1971, og så har det på sitt vis blitt akseptert som et alternativt samfunn med stor grad av selvstyre. Idéen er at Christiania skal være et fritt, selvstyrende samfunn, hvor innbyggerne fritt skal kunne utfolde seg under ansvar for fellesskapet. Det øverste styringsorganet er allmøtet. Det bor i underkant av tusen mennesker i Christiania, og her er en rekke cafeer, butikker og gallerier. Turister er velkommen bare de ikke blir for nysgjerrige. Jeg tok lunsjen på en cafe der det var fritt fram for røyking, litt uvant for en som tar røykeloven som selvsagt. Etterpå ble det en badstue i Badehuset. Mer om dette spesielle badestedet finner du her:
Om ettermiddagen møtte jeg mitt “fadderbarn” Torkil som arbeider som elektriker i København. Han er aktiv både i fagforeninga og i annet politisk arbeid, og det gir innsikt i det danske samfunnet. Han merker bl.a. en stor forskjell mellom de som bor i København-området og de som bor på Jylland. De utenfor København er på flere måter mer konservativt, bl.a. når det gjelder holdninger til innvandrere. Regjeringen har vedtatt stor vekst i forsvarsutgiftene, og for å spare på de offentlige utgiftene vil de bl.a. kutte ut «bededagen» som er en offentlig fridag i mai i Danmark. Her har både fagforeningene og de mer verdikonservative protestert, men til ingen nytte, Så nå blir de ingen bedredagsfri for danskene i mai.
Om kvelden dro jeg til mitt andre fadderbarn; Sondre, han arbeider som lege ved Rikshospitalet i København. Her fikk jeg god vin, god prat og en god seng.

